Å sette bort logistikken når man selger skjøre produkter

Et merke som selger på nett, ender alltid opp med å stille seg det samme spørsmålet: skal man beholde ordreplukkingen internt, eller overlate den til en leverandør? Svaret handler sjelden om en preferanse. Det handler om tall, og om et fag.

Det logistikk egentlig omfatter

Logistikk oppsummeres ofte som «å sende pakker». I praksis omfatter det minst seks atskilte operasjoner: motta og kontrollere varene, plassere og følge dem i lageret, plukke hver bestilling, velge og kjøpe transport, håndtere returer, og få alt dette til å kommunisere med nettbutikken.

Hver av disse operasjonene er en kostnadspost — og en risikopost. En slurvete mottakskontroll betales seks uker senere i form av lagerdifferanser. En upresis sikring betales i form av skade, klager og ny forsendelse.

Det ærlige regnestykket for intern drift

Å sammenligne et leverandørtilbud med «det jeg betaler i dag», gir bare mening hvis man legger sammen alt den interne løsningen faktisk koster:

• fullkostnadslønnen til personen eller personene som plukker;
• husleie, strøm og forsikring for lagerarealet;
• kjøretøy og transport knyttet til forsendelsene;
• innkjøpskostnaden for transport, ofte forhandlet alene, og dermed dyrere;
• utstyret: hyller, esker, sikringsmateriell, IT;
• og den usynlige kostnaden: ledelsestiden som brukes på å drive et lager fremfor et merke.

Til sammenligning fakturerer en leverandør vanligvis tre linjer: plukking per bestilling, lagring per pall per måned, og transport. I tillegg kommer en fast administrasjonsavgift. Da blir sammenligningen leselig.

Vippepunktet

Under et visst volum er den interne løsningen ofte fortsatt mest lønnsom — særlig hvis personen som plukker, også gjør andre oppgaver. Over dette punktet kombineres to effekter: leverandøren kjøper transport til nettverksbetingelser, og absorberer sesongtopper uten å ansette.

Det virkelige vippepunktet er likevel ikke et antall pakker. Det er øyeblikket der logistikken begynner å hindre merket i å gjøre jobben sin: når en lagermangel ikke lenger oppdages i tide, når en sesongtopp får salgsteamet til å pakke esker, når transportklager tar en halv arbeidsdag hver uke.

Skjøre produkter endrer bildet

For en flaske, en tube, et glass eller et kosmetikkprodukt er ikke pakken bare en emballasje: den er en del av produktet. Tomrommet knuser mer enn selve støtet. Esken må velges ut fra innholdet, ikke bare tas fra bunken. Sikringen gjøres for hånd.

Det er her leverandørens erfaring teller mer enn prisen: en halvert skadeandel er verdt mer enn en plukking som er ti øre billigere.

Fem spørsmål å stille før man signerer

Hvem plukker ordrene? Faste, opplærte ansatte, eller vikarer som skifter fra måned til måned?

Hvor mange eskestørrelser tilbys? En leverandør som bare har to eller tre, vil sende mye tomrom.

Hvilke transportører, til hvilken pris, og hvem beholder forhandlingsmakten?

Hvordan foregår IT-tilkoblingen til nettbutikken eller ERP-systemet ditt, og hvor raskt kommer sporingsinformasjonen tilbake?

Hva skjer ved skade eller retur? Fotodokumentasjon, vurdering av tilbakeføring til lager, oppdatering av varebeholdningen: disse reglene må være skriftlige på forhånd, ikke i etterkant.

Vårt standpunkt

Konsernet gjorde dette regnestykket for sine egne merker, og valgte deretter å gjøre det til et fag i stedet for en kostnadspost. Det var slik GreenLog, konsernets logistikkselskap, oppsto: samme lager, samme team, samme krav til forsendelsen — nå åpent for eksterne merker.